Ferdigsnakka er en utgivelsesplattform for lydboksingler. 50 prosent litteratur og 50 prosent musikk.
Det er spanande at nokre lagar eit slikt konsept, der dei kombinerer litteratur og musikk. Ny podcast kjem ut kvar måndag. Fint å lytte til.
Så kan man selvsagt innvende at musikken er distraherende, eller at hele konseptet er en falliterkæring for litteraturen. Tekster som trenger musikkakkompagnement må jo være alt for kjedelige, eller så er forfatterne alt for dårlige til å lese høyt.
Men er det ikke strålende at noen prøver å jazze opp greiene litt, da? Nytekning om litteraturformidling ser man sannelig ikke hver dag.
Eg trur òg det er strålande at nokon prøvar å tenkje nytt rundt formidlinga av litteratur. Dette gjer ikkje litteraturen i seg sjølv mindre interessant. Framleis vil eg lese bøker, og ha andre opplevingar når eg dukkar inn i boksider enn når eg høyrer tekst lese opp. Men det er spanande å sjå litteraturen brukt på andre måtar òg.
Ferdigsnakka minner meg om eit anna litteraturprosjekt eg liker godt: Gasspedal animert. Der er det både opplesing, bakgrunnslyd og eit visuelt uttrykk.