Sprudlande og gøy

I førre veke skreiv eg at det kan bli for mykje mørke og likesæle i bøkene eg les (noko eg ikkje trudde då eg var ung og bada i sånt) og eg var på jakt etter noko lysare og lettare. Det har eg funne! Tilfeldigvis såg eg eit intervju med forfattaren Ingunn Thon og eg blei glad av… Fortsett å lese Sprudlande og gøy

Når storbyen blir liten

No har vi vore i Lisboa i over to veker – og det som først var ein omtåkande stor by, har no blitt mindre. Vi har kobla saman gater og slott og haugar. Framleis er det mykje, alt for mykje, å utforske og sjå, men nabolaget vårt kjenst oversiktleg og koseleg, nærast som ein liten… Fortsett å lese Når storbyen blir liten

Uten tittel

… og huset ble en skog full av små lysninger da jeg fanget henne, og når sånt skjer, kjenner jeg hvor godt det er å få sitte her, tross alt, og huset lukker seg rundt meg, og dørene stenges, og sprekkene kittes og varmen kryper endelig inn og tilbake igjen.   – henta frå Hagesang… Fortsett å lese Uten tittel

Uten tittel

Kjølig taushet. Det var som om lydene fra gaten var blitt kappet over med en kniv. Lenge, lenge hvilte et ubehag over alle ting, som om kosmos selv holdt pusten. Universet stod stille. Lenger, lenger, lenger. Stillheten gjorde mørket beksvart. Med ett, gnistrende stål … Så menneskelig trikkens metalliske klemt lød! Hvilket lykkelig landskap denne… Fortsett å lese Uten tittel