Mot slutten av syttenhundretalet vart det produsert spesialiserte tabellar, som navigasjonstabellar for sjømenn, stjernetabellar for astronomar og livsforsikrings-tabellar for aktuarar.
Tabellane vart produserte av menneskelege datamaskiner (human computers), utan noko mekanisk hjelp. Mange tabellar skulle produserast, og éin feil i ein slik tabell kunne få katastrofale følgjer. Då er det kanskje ikkje så rart at nokon byrja å tenkje på korleis ein kunne forenkle og eliminere feil i tabellaginga. Eit startpunkt for dagens datamaskin.
Charles Babbage (1791-1871) var interessert i tabellproblema. Han kom med ideen til ei differansemaskin, og fekk støtte frå myndigheitene i 1823 for å bygge maskina. Sidan Babbage var den første til å prøve seg på ei slik maskin, var bygginga vanskeleg og ekstremt dyr. Konseptuelt ei enkel maskin, men mekanisk kompleks.
Closeup of Babbage Difference Engine #2 by Larry Johnson, on Flickr
Under bygginga fekk Babbage ein så slåande original idé, at då han sende eit brev for å spørje etter meir pengar, kunne han ikkje la vere å fortelje om denne ideen. Uheldigvis.
Babbage hadde då fått ideen til ein ny type maskin som kunne utføre alle mulege kalkulasjonereit menneske kunne spesifere. Denne ideen fekk myndigheitene til å miste tilliten til prosjektet hans, og han fekk ikkje meir pengar.
Han var djupt interessert i informasjonsprosessering i stor skala heile livet, men då dei verkeleg store informasjonsprosesseringsorganisasjonane kom, rundt 1850 og 1860, var Babbage ein eldre mann som hadde mista all innverknad.
- Folk som tenker stort, møter ofte motstand
- Ingenting er umuleg
- Personen med den originale ideen, er ikkje naudsynt han/ho som tener på ideen sin
Abraham Lincoln skal ha sagt: Det er overraskande kor mykje ein person kan få til viss han ikke bryr seg om kven som skal ha æra.
Det vil alltid vere viktig å arbeide og utvikle dei ideane ein har. Er ideen levedyktig, vil han overleve, sjølv om ein kanskje ikkje lever til å sjå det.
Meir om historia bak datamaskinen, skrive på ein spanande måte; “COMPUTER a history of the information machine” av Martin Campbell-Kelly og William Aspray, 2ed 2004.