The question shocked her beyond measure

“But why shouldn’t you go outside?” she exclaimed, “It is perfectly legal, perfectly mechanical, to visit the surface of the earth. I have lately been to a lecture on the sea; there is no objection to that; one simply summons a respirator and gets an Egression-permit. It is not the kind of thing that spiritually minded people do, and I begged you not to do it, but there is no legal objection to it.”

“I did not get an Egression-permit.”

“Then how did you get out?”

“I found out a way of my own.”

The phrase conveyed no meaning to her, and he had to repeat it.

“A way of your own?” she whispered. “But that would be wrong.”

“Why?”

The question shocked her beyond measure.

“You are beginning to worship the Machine,” he said coldly.

“You think it irreligious of me to have found out a way of my own. It was just what the Committee thought, when they threatened me with Homelessness.”

At this she grew angry. “I worship nothing!” she cried. “I am most advanced. I don’t think you irreligious, for there is no such thing as religion left. All the fear and the superstition that existed once have been destroyed by the Machine. I only meant that to find out a way of your own was—-Besides, there is no new way out.”

– Frå THE MACHINE STOPS av E.M. Forster

Svært interessant å lese kva E. M. Forster såg for seg i 1909 i novella om Maskinen som tar over alle delar av livet, ei maskin der du kan snakke med personar frå heile verda og du treng aldri å gå ut av huset, fordi maskina kan gi deg det du treng. Fysisk kontakt med andre menneske er overflødig. Maskina dekkjer alle fysiske og emosjonelle behov du kan ha. Ikkje så ulikt teknologien vi har rundt oss i dag. Les novella her: http://archive.ncsa.illinois.edu/prajlich/forster.html

Sprudlande og gøy

I førre veke skreiv eg at det kan bli for mykje mørke og likesæle i bøkene eg les (noko eg ikkje trudde då eg var ung og bada i sånt) og eg var på jakt etter noko lysare og lettare.

Det har eg funne!

Tilfeldigvis såg eg eit intervju med forfattaren Ingunn Thon og eg blei glad av å lese det, av energien i det:

Dette er noko av det sjukaste eg har vore med på, og eg hadde ikkje trua eit einaste sekund i prosessen. Haha! Eigentleg heilt vilt at det gjekk.

– Ingunn Thon til Bok365

Det fekk meg til å ville lese boka hennar: Ollis!

Fin framside har boka òg!

Og no er eg i gang. Frå første side var det som eg håpte: eit sprudlande, energisk språk! Eg liker den lett surrealistiske humoren og teikningane er gøyale. Perfekt som friskt pust innimellom meir dystre bøker.

 

Lesetips: «Noo gode gnu» av Solveig Mette Tjeltveit. Finn deg ein varm grasflekk og nyt desse dikta.
«der / kjem ein mule opp or grumset der / kjem ein hale opp for deg å gripa der driv ein glorie for deg å fanga / ein glorie for deg å bera»

Feberfantasy

Sjangeren eg likar best når eg er forkjøla, er fantasy, når hovudet er tungt og kroppen litt ekstra vanskeleg å røre på. Første gong eg las Ringenes Herre hadde eg feber. Det var ei sterk oppleving å forsvinne heilt inn i Midgard, i ørska, kaldsveitte når orkane nærma seg, gråte fortvilt når det verkar som om Frodo døyr. 

I fantasy kan eg komme meg bort frå her og no, inn i ei ny verd, der ting er litt meir svart og kvitt. Ei verd der nokon skal rette opp det gale, det som kan bli frykteleg gale, om ikkje nokon står opp og gjer det dei skal gjere og kjempar mot det onde. 

Denne gongen har eg henta fram Vindeltorn, ein norsk fantastyroman eg lenge har ønska å lese. Boka blei utgiven på engelsk først, sjølv om forfattaren er norsk. Berre det er ei bragd i seg sjølv, og boka fekk gode meldingar. Cathrine Krøger i Dagbladet meinte at alt klaffer i Tone Almhjells eventyrlige debutbok. 

Så eg forsvinn inn i eventyrverda, der kjæledyr som har døydd frå vår verd, går rundt på to bein og treng ein Vindeltorn til å redde seg. 

Bok til påske

Endeleg er det ferie. Det er regn på ruta og tid til å lese bøker. 

Ei av bøkene eg held på med for tida, er Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren. Det er ei bok eg ikkje har lyst å lese for mykje i om gangen, fordi eg vil at boka skal vare. Viss eg skal lese i ho, vil eg helst ha post-it-lappane nærme og ei notatbok i tillegg. Eg vil lagre nokre av dei mange fine setningane som finst i boka. Boka gir meg nye auge å sjå verda rundt meg med, og nye øyre å høyre med, nett slik språket kan gjere på ein fin måte. Til dømes slik Fjæren skildrar lyden av å ta bilete med eit speilreflekskamera som «å høre en bille bli knust idet han trykker ned knappen» (s. 16)

Jeg svetter igjen. Håret er et kløende plaster.» (s. 17)

Det er langt frå ein påskekrim. Men saktelesning kan gjere seg like godt innanfor regnvåte glas. 

På kinnet hans har en øyevipp festet seg, den ligger der som en halvmåne i ansiktet, glir langsomt ned, før den i et kort fall lander på haken, et mikroskopisk fippskjegg. (s. 45)

Kva les du helst i påska? 

image