Redd alfabetet!

I Saving The Alphabet av Alan Bigelow får bokstavane liv, før dei blir tatt av dage. Går det an å beskrive ein bokstav når han har forsvunne? Nei, sannsynlegvis ikkje.  Etter kvart som ein les tekstane, legg ein merke til at bokstavane ein har vore innom, forsvinn inn i bakgrunnen. Det er ikkje mange bokstavar ein… Fortsett å lese Redd alfabetet!

Bokstavdikt

Er det viktig at eit dikt er eit ope eller lukka verk? Er det viktig med tradisjon eller form? Meining eller meininglause, innhald eller mediumet det blir laga i? Skal diktet vere subjektivt eller objektivt, intellektuelt eller skrive med eit tjukt lag kjensler?  Ana Maríe Uribe har laga verket (Gym 3) over, ho kallar det anipoems… Fortsett å lese Bokstavdikt

Tenke gjennom teknologien

Verktøy formar oss. Korleis tenkje gjennom den digitale teknologien?  Dei ulike måtane å skape tekst på, gjer noko med språket. Eg kjenner ein som alltid skreiv sine teatermanuskript for hand først, før han førte det inn på datamaskin. Tomas Espedal skriv sine manuskript på skrivemaskin. Emily Dickinson fekk berre trykt nokre få av sine tekstar… Fortsett å lese Tenke gjennom teknologien

Lyd og stille

Immanuel Kant skal ha sagt: ”There are two things that don’t have to mean anything in order to give us very deep pleasure; one is music and the other is laughter.”  Under dagens førelesing snakka vi om at det finst ein flott poetisk tradisjon på ”jibberish”. Når ein skriv tulleord kan fokuset vere på andre… Fortsett å lese Lyd og stille

Tekstlege eventyr

Tekst kan vere eit svært kraftfullt medium og kan produsere oppslukande opplevingar. Dette fekk vi ein fin diskusjon på i e-litteraturforelesing, etter at heimeleksa var å spele MUD. Hans Fredrik Dahl skreiv i Dagbladet at ”Musikk og musikkteknologi spiller større rolle for unge mennesker i dag enn dikt og diktsamlinger, mens visuell kultur vekker dypere… Fortsett å lese Tekstlege eventyr