Hun teller, kroppen hennes venter på et lynglimt, venter på ulltepper og et rustent teegg i kokende vann i gamle, støvete tekanner, venter på et uvær som kan trekke over havet, skyene som et istykkerrevet kjoleslep i fløyel rullende over himmelen, som nå er som en voksende, mørk hvelhving på den andre siden av rutene, i skyenes beksvarte skygger;

Josefine Klougart, Stigninger og fall, s.91-92
 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *